Nattstøy fra parkerte tog

Hensettingsstøy — den vedvarende støyen folk sjelden snakker om.

Når toget er i trafikk varer støyen i sekunder. Når det er hensatt varer den i timer — og rammer søvnen direkte. Her er hensettingsbildet samlet på ett sted.

01 · Begrep

Hva er hensetting?

Hensetting (engelsk: stabling) betyr at et tog er ute av trafikk og parkert mellom turer. Det betyr ikke at toget er «av» — tog som skal være driftsklare må ofte holde tekniske systemer aktive: HVAC (klima), togvarme via kontaktledning, batterilading, og kompressorer som holder bremseluft og dører klare. Dette skjer oftest om natten, fordi det er da togene står og venter på neste avgang.

02 · Hvorfor er det annerledes?

Hvorfor skiller hensetting seg fra passeringsstøy?

Passeringsstøy er kortvarig og hendelsesbasert — du hører toget komme og gå i løpet av sekunder. Hensettingsstøy er derimot lavere i toppnivå, men mer kontinuerlig. Den varer ofte 8–10 timer i strekk om natten.

Passering rammer Lden

Korte topper midlet over hele døgnet. Standardgrensen Lden ≤ 55 dB er bygget for dette mønsteret.

Hensetting rammer Lnight

Vedvarende lavfrekvent støy gjennom natten. WHO-anbefaling Lnight 44 dB for jernbane antas å kunne overskrides ved hensettingsanlegg på natt.

Konsekvensen er at hensettingsanlegg kan se «greie» ut i en Lden-baserte støysonekart, samtidig som naboene opplever at søvnen blir alvorlig forstyrret natt etter natt.

03 · Juridisk

Hvilke regler kan brukes?

Folkehelseloven § 14 + forskrift om miljørettet helsevern § 9 a

Selvstendig spor som rammer drift av eksisterende anlegg. Kommunens MHV-myndighet kan pålegge retting av forhold som påvirker helse — og søvn er en helsefaktor. § 9 a er særlig relevant fordi ordlyden («drives og avvikles») dekker drift av eksisterende hensettingsanlegg, ikke bare nyetablering.

Forurensningsloven §§ 6, 7, 37 og 42

Statlig spor til Statsforvalter. § 6 definerer støy som forurensning, § 7 er pliktnormen, § 37 gir hjemmel til pålegg om tiltak, § 42 hjemmel til å kreve undersøkelser/kartlegging.

Bane NORs egne driftsregler

Network Statement har en generell Eco-regel for hensatt materiell der det er teknisk mulig. AST og TJN regulerer praktisk hensettingsvirksomhet. Brukes som støtteargument — ikke som klagehjemmel i seg selv.

Tips: Disse sporene kan brukes parallelt. Klage til Statsforvalter og til kommunens MHV-myndighet på samme faktum gir to selvstendige saksganger og to mulige vedtak.

03b · Grenseverdier

T-1442 «Havner og terminaler» — strengere enn jernbanepassering

● Verifisert

Hensettingsanlegg sorterer under T-1442-kategorien «Havner og terminaler», ikke under ordinær jernbanepassering. Det gir strengere grenseverdier ved fasade:

Lden: 55 dB (mot 58 dB for jernbanepassering)
Lnight: 45 dB — bindende nattgrense
LAFmax: 60 dB (mot 75 dB for jernbanepassering)

Dokumentert av Bane NOR selv i fagrapport støy for Tønsberg/Barkåker hensettingsanlegg (april 2020, side 12): «Et hensettingsanlegg er å betrakte som et terminalanlegg og vil derfor grensesettes i henhold til dette.»

Skjerping ved impulslyd: Når støyen inneholder vesentlig impulslyd (typisk ved hensettingsanlegg på natt — kopling av tog, trykkluftutblåsing, magnetskivebrems), skal Lden-grensen senkes fra 55 dB til Lden ≤ 50 dB. Lnight 45 og LAFmax 60 består.

Dette er anvendt av Miljørettet helsevern i Grenland i varsel om vedtak 04.06.2026 i sak 26/5032 mot Bane NOR (Skien stasjon hensetting):

«Da vi oppfatter klagen dit hen at det også er betydelig impulsstøy på natt, mener vi at følgende grenseverdier skal legges til grunn: Med impulslyd: Lden ≤ 50 dB.»

→ Se saken i sin helhet

03c · MHV-myndighet

Miljørettet helsevern i Grenland (MHiG) — samordnet MHV-myndighet

● Verifisert

MHiG er det interkommunale samarbeidet som dekker miljørettet helsevern for Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan og Drangedal kommuner. For klagere bosatt i disse kommunene er MHiG primær mottaker av støyklage etter folkehelseloven § 14 og forskrift om miljørettet helsevern § 9 bokstav a.

Adresse: Bryggevegen 6, 3724 Skien
E-post: postmottak@skien.kommune.no (MHiG går via Skien kommune)
Saksgang: MHiG bekrefter normalt mottak innen 1–3 arbeidsdager, og kan pålegge Bane NOR dokumentasjon, måling eller driftstiltak etter folkehelseloven § 14.
Klagerett: Vedtak fra MHiG kan påklages til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark etter folkehelseloven § 19, frist 3 uker.

Hvis du bor utenfor MHiG-området, bruk MHV-oppslaget på /klage for å finne riktig MHV-organ i din kommune.

Statsforvalter pålegger nattbegrensninger på Bane NOR (Moss 2025)

Utkast — ikke verifisert

Ifølge nyhetsmelding fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus (desember 2025) ser Statsforvalteren ut til å ha strammet inn støyvilkårene for Bane NORs anleggsarbeid i Moss. Nyhetsmeldingen omtaler at Statsforvalteren vurderer at støy gir negative effekter knyttet til søvnforstyrrelse, redusert livskvalitet og redusert helse, og at Bane NOR på kveld, natt og i helger bare kan få unntak fra støykravene hvis det er nødvendig for sikkerheten. Kommuneoverlegen i Moss er ifølge meldingen konsultert.

Denne saken gjelder anleggsstøy, ikke hensettingsstøy. Den er likevel prinsipielt relevant fordi den viser at Statsforvalter kan pålegge Bane NOR driftsmessige nattbegrensninger når søvn og helse står på spill, og at kommuneoverlegen er en naturlig samarbeidspart. Argumentet kan overføres til hensettingssaker analogt, men må ikke presenteres som direkte presedens for hensetting.

→ Nyhetsmelding (statsforvalteren.no)

Statusoppdatering 2026-04-29: Innsynsbegjæring etter offentleglova § 3 sendes til Statsforvalteren OBOA for å hente selve vedtaket og hjemmelsgrunnlaget. Inntil vedtaket er verifisert mot primærkilde, kan denne saken kun brukes som indikasjon på Statsforvalters tilnærming, ikke som autoritativ presedens.

Status: draft · Tekst bygger på sekundærkilde eller metadata og bør bekreftes mot primærdokument før den siteres som endelig presedens. · Kilde: Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus — nyhetsmelding desember 2025

04 · Tiltak

Hvilke tiltak kan kreves vurdert?

Pålegg om støykartlegging
Krev nattmåling (Lnight, LpAFmax) ved nærmeste boligfasade — målt mot T-1442/2021 og forurensningsforskriften kap. 5.
Endret driftstid
Begrensning av tomgangskjøring i nattperioden 23–07. Auto-shutdown der togtypen støtter det.
Plassering av materiell
Krav om å hensette de mest støyende togtypene lengst fra bebyggelse — ikke nærmest.
Lavstøymodus / landstrøm
Bruk av eco-mode der togtypen tillater det. Tilkobling til kontaktledning slik at dieselaggregat ikke trenger å gå.
Fysisk skjerming
Støyskjerm langs anleggets fasadelinje mot bebyggelsen. Effektivt for utendørs uteareal og 1. etasje.
Fasadeisolering
Innendørs tiltak (lydvinduer, lyddempede ventiler) som siste utvei når kilden ikke kan reduseres tilstrekkelig.

Bane NORs egen kategorisering: driftstiltak og fysiske tiltak

Verifisert

Bane NOR deler selv støyreduserende tiltak i to hovedkategorier i sin fagrapport fra april 2020. Denne kategoriseringen er relevant når man skal kreve tiltak — både driftstiltak og fysiske tiltak er anerkjente kategorier hos Bane NOR selv.

«Hvis det blir behov for støyreduserende tiltak vil det bli tiltak som grovt sett kan deles opp i to hoved-kategorier, henholdsvis: Arbeidsmetodikk og vektlegging av støysvake prosesser. Oppsetting av støyskjerm lokalt sammen med fasadetiltak, eller støyskjerming rundt deler av anlegget.»
— Fagrapport, side 12

→ Last ned fagrapporten (PDF, banenor.no)

Kilde: Bane NOR Tønsberg/Barkåker fagrapport støy (april 2020)

Internasjonal fagkilde: hensettingsstøy er regulerbar

Utkast — ikke verifisert

Den internasjonale jernbaneorganisasjonen UIC publiserte i 2021 rapporten «Noise from parked and stationary trains». Rapporten synes å behandle stillestående togstøy som egen kategori, distinkt fra trafikkstøy, og skiller mellom driftsmoduser («stationary mode», «standby/parking» og «resting»). Ifølge rapportens tabell 11 er det gjort målinger på Stadler FLIRT-togsett ved 7,5 m avstand. Rapporten dokumenterer at driftstiltak som redusert viftehastighet og alternativ varmestrategi kan gi betydelig støyreduksjon.

→ UIC-rapport (PDF, uic.org)

Status: draft · Tekst bygger på sekundærkilde eller metadata og bør bekreftes mot primærdokument før den siteres som endelig presedens. · Kilde: UIC — Noise from parked and stationary trains (2021)

05 · Kart

Kart over hensettingsanlegg

Vi kartlegger hensettingsanlegg gradvis basert på offentlig informasjon fra Bane NOR. Hvert verifisert anlegg vises som en fargekodet pin: blå = togvarme, oransje = service-platform, rød = begge deler.

Verifisert: togvarme + service

Verifisert: togvarme

Verifisert: service-platform

Under verifisering

Kjenner du et hensettingsanlegg som mangler? Send dokumentasjon (kilde-URL fra banenor.no eller reguleringsplan) — vi legger det inn etter verifisering.

06 · Presedens (utkast)

Presedens og dokumentspor

StøyVakt skiller alltid mellom verifiserte rettskilder (lov, forskrift, rettsavgjørelse), åpne primærkilder (vedtak, reguleringsplaner i fulltekst), og metadata fra journal/eInnsyn. Komponentene under er utkast — basert på dokumenttitler eller sekundære kilder, og må bekreftes mot primærdokument før de brukes som lokal presedens.

MHiG pålegger Bane NOR støykartlegging — Skien stasjon (sak 26/5032)

Verifisert

Miljørettet helsevern i Grenland sendte 04.06.2026 varsel om vedtak med pålegg om støykartlegging til Bane NOR SF for hensettingsanlegget ved Skien stasjon. Vedtaket er fattet i medhold av folkehelseloven § 12 (opplysningsplikt) og forskrift om miljørettet helsevern § 9 bokstav a. Saksnummer: 26/5032.

Dette er den første reelle forvaltningssaken i Norge der T-1442 «Havner og terminaler»-kategorien anvendes på et hensettingsanlegg drevet av Bane NOR — med impulslyd-korreksjon som gir strengere grenseverdier enn standard.

Direkte sitater fra varselet:

«Bane NOR må gjennomføre støykartlegging av aktiviteten ved hensetting av tog ved Skien stasjon for å dokumentere støynivået ved berørte naboer. Grenseverdiene for havner og terminaler med impulsstøy i retningslinje T-1442/2021 tabell 2 skal legges til grunn for kartleggingen.»

«Da vi oppfatter klagen dit hen at det også er betydelig impulsstøy på natt, mener vi at følgende grenseverdier skal legges til grunn: Med impulslyd: Lden ≤ 50 dB; Lnight ≤ 45 dB, LAFmax ≤ 60 dB.»

«Vifteanlegg avgir ofte såkalt rentonestøy. Rentonestøy er støy som domineres av én eller noen få, klart hørbare frekvenser, i motsetning til bredbåndsstøy som er mer jevnt fordelt over mange frekvenser. Ved støyvurderinger tillegges rentonestøy ofte særskilt vekt fordi den subjektive plagegraden kan være betydelig høyere enn det et målt gjennomsnittsnivå tilsier. Miljørettet helsevern i Grenland vurderer derfor at det i støykartleggingen også må vurderes om støyen også inneholder rentoner.»

Frist for gjennomføring av kartleggingen: 30.09.2026.

Saksbehandler: Marit Røsvik (rådgiver, MHiG). Saken er bekreftet under MHiGs vurdering også av kommuneoverlegen i Skien.

Hvorfor saken er viktig som presedens:

MHiG anvender folkehelseloven § 12 som tidlig hjemmel (opplysningsplikt) før et eventuelt § 14-pålegg om retting. Det er en konstruktiv saksgangmal andre klagere kan referere til.
T-1442 «Havner og terminaler» med impulslyd gir Lden ≤ 50 dB (strengere enn standard 55 dB).
Rentonestøy fra vifteanlegg får eksplisitt vekt som ekstra plagegrad-utløsende faktor.
Saken bygger på Bane NORs egne fagrapporter (Sundland 2021, Tønsberg/Barkåker 2020) som Bane NOR ikke kan distansere seg fra.

Kilde: Miljørettet helsevern i Grenland, varsel om vedtak datert 04.06.2026 (Vår ref: 26/5032 - 9). Saken er pågående — Bane NOR har uttalelsesfrist 30.06.2026.

Hamar Briskebyen — klagesak om støy fra hensatte tog (sak 2023/6262)

Verifisert

Klagesak om støy fra hensatte tog ved Hamar Briskebyen er offentlig dokumentert hos Statsforvalter Innlandet (sak 2023/6262) og Bane NOR (saksref 202300472-23). Saken omhandler midlertidig togparkering ved Hamar stasjon nær Rørosbanen, der naboer på Briskebyen klaget på vedvarende støy fra parkerte tog.

Viktig presisjon: Statsforvalter Innlandet har ikke selv behandlet eller avgitt uttalelse i saken — de var kun kopimottaker av dialog mellom partene. Saken er likevel verdifull som dokumentert parallell til andre hensetting-saker fordi den inneholder Bane NORs egen vurdering og en grundig nabo-uttalelse.

Bane NORs eget brev (Magne Trønnes, prosjektleder, 04.07.2023) inneholder to viktige erkjennelser:

«Nivået er et gjennomsnitt over hele året, og det vil derfor være dager med høyere og lavere nivåer enn det som er vist i figuren.»

Bane NOR erkjenner her eksplisitt at Lden-baserte beregninger er årsgjennomsnitt som undervurderer ekstreme dager.

«Beregningene antar at vinduer er lukket, men ventiler er åpne.»

Bane NOR bekrefter en metodisk forutsetning som naboer mener strider mot T-1442 sitt krav om at det skal være mulig å lufte gjennom vinduer.

Naboklage (Bjørn Inge Sletta, 13.08.2023) bruker en argumentasjon som nær ordrett parallelt med klager fra andre hensettingsanlegg:

«At teoretiske gjennomsnittsverdier gjennom et helt år ikke overskrides fremstår som et svært dårlig svar når støy på natt, helligdager osv. er helt akutte og ødelegger både nattesøvn og trivsel generelt.»

Klagen peker også på at T-1442 kap. 2.5 om total støybelastning fra flere kilder ikke ble vurdert (Hamar Briskebyen er samtidig utsatt for ordinær togtrafikk, vegtrafikk og bussterminal-støy).

Hvorfor saken er nyttig som referanse:

Andre dokumenterte Bane NOR-presedens etter Skien 26/5032
Inneholder Bane NORs egne erkjennelser av metodiske svakheter
Naboklage med ordrett samme argumenter som er brukt i Skien-saken (gjennomsnittsverdier vs. akutt belastning; kumulativ støy)
Viser at klagesak om hensetting-støy ikke er enestående, men en etablert problemstilling med dokumentert presedens

Klager: Bjørn Inge Sletta (på vegne av naboer til Rørosbanen på Hamar)
Bane NOR-saksbehandler: Magne Trønnes, prosjektleder
Status hos Statsforvalter Innlandet: Kun kopimottaker

Kilde: Tre PDF-er mottatt via innsyn-begjæring til Statsforvalter Innlandet, besvart 11.06.2026 av seniorrådgiver Linn Christin Myhrer Rueslåtten. Bane NOR-brev datert 04.07.2023, nabo-uttalelse datert 13.08.2023.

Bane NOR Fagrapport støy — Hensettingsanlegg Tønsberg/Barkåker (april 2020)

Verifisert

Bane NORs egen fagrapport for nytt hensettingsanlegg ved Tønsberg/Barkåker (april 2020) erkjenner at L_night er dimensjonerende for hensettingsanlegg. Rapporten er verifisert mot primærkilden og inneholder flere prinsipielt viktige erkjennelser. Kildegrunnlaget er FLIRT-målinger fra Sundland hensetting i Drammen. Rapporten identifiserer «kopling av tog og ventilasjonsrister på tak av togene» som de største bidragsyterne til støynivå ved bolig. To av tre vurderte tomter overskrider grenseverdier for natt (L_night = 45 dB), og rapporten pålegger avbøtende tiltak. Rapporten slår også fast at hensettingsanlegg skal grensesettes etter T-1442 kategori «Havner og terminaler», og at hensettingsaktivitet «i hovedsak» foregår på sen kveld, natt og tidlig morgen.

«Det er grenseverdier for Lnight som er dimensjonerende for krav i denne sammenhengen.»
— Fagrapport, side 3

«Kildedata som inngår i simuleringer er innhentet hovedsakelig fra målinger utført for Bane NOR på Sundland hensetting i Drammen. Målingene er utført på Flirt-tog.»
— Fagrapport, side 3

«De største bidragsytere til støynivå ved bolig er kopling av tog og ventilasjonsrister på tak av togene.»
— Fagrapport, side 21

«Et hensettingsanlegg er å betrakte som et terminalanlegg og vil derfor grensesettes i henhold til dette.»
— Fagrapport, side 12

«Virksomheten på hensettingsanlegget foregår i hovedsak på sen kveld, på natt og på tidlig morgen.»
— Fagrapport, side 12-13

→ Last ned fagrapporten (PDF, banenor.no)

Kilde: Bane NOR · fagrapport-stoy--april-2020.pdf

Skien oppstillingsanlegg

Utkast — ikke verifisert

Ifølge Bane NORs offisielle side for Skien stabling facility har anlegget togvarme (EL-TVA-000037, 1600 kVA) tilknyttet spor 9–12, service-platform på spor 6 med water filling og toilet disposal, og kontaktledning på spor 4, 5, 6, 9, 10, 11 og 12. Dette tyder på at anlegget brukes til mer enn ren parkering, og at teknisk drift på stillestående materiell må vurderes særskilt.

→ Egen anleggsprofil for Skien

Status: draft · Tekst bygger på sekundærkilde eller metadata og bør bekreftes mot primærdokument før den siteres som endelig presedens. · Kilde: banenor.no — stabling facility Skien

Bane NORs planmateriale for Sundland hensetting — Drammen

Verifisert

Detaljreguleringsplan for Sundland hensettingsanlegg ble vedtatt i Drammen kommunestyre 22.03.2022 (sak 18/22) og stadfestet av Kommunal- og distriktsdepartementet 30.01.2023. Bane NORs egen fagrapport for hensettingsanlegg Tønsberg/Barkåker (april 2020, side 3) bekrefter at støymålinger av FLIRT-tog utført ved Sundland hensetting er brukt som kildegrunnlag i Bane NORs støyberegninger. Selve måleserien er ikke åpent tilgjengelig og er gjenstand for innsynsbegjæring.

→ Egen anleggsprofil for Sundland

Kilde: Drammen kommunestyre sak 18/22 (22.03.2022) · KDD-stadfesting 30.01.2023

Faglige krav om driftstiltak ved hensetting — støyreduksjon på kilde

Verifisert

Bane NORs egen fagrapport for hensettingsanlegg Tønsberg/Barkåker dokumenterer at driftstiltak (endret praksis for når og hvordan tog opereres under hensetting) er nødvendig, og at fysiske tiltak alene ikke er tilstrekkelige.

Bane NOR, Tønsberg/Barkåker fagrapport støy (april 2020), side 21:

«De største bidragsytere til støynivå ved bolig er kopling av tog og ventilasjonsrister på tak av togene.»

Bane NORs egen tiltakskategorisering (Tønsberg-rapport side 12): (i) arbeidsmetodikk og vektlegging av støysvake prosesser, og (ii) oppsetting av støyskjerm lokalt sammen med fasadetiltak. Driftstiltak er altså anerkjent som egen tiltakskategori — ikke noe som kan avvises som «urealistisk».

Dette gir faglig grunnlag for å kreve at et hensettingsanlegg pålegges konkrete driftskrav, for eksempel: forbud mot kobling om natten, krav om eco-mode/redusert viftedrift under parkering, og begrensning av motoroppvarming til korte oppstartsvinduer.

Kilde: Bane NOR Tønsberg/Barkåker fagrapport støy (april 2020)

Marienborg stasjon — mulig MHV-vurdering 2025

Utkast — ikke verifisert

Ifølge dokumenttittel registrert i eInnsyn synes Statsforvalteren i Trøndelag i sak 2025/3744 (dokument 01.09.2025) å ha vurdert bruk av bestemmelsene om miljørettet helsevern i en støyrelatert sak knyttet til Marienborg stasjon. Tittelen lyder: «Marienborg stasjon — klager på støy fra Bane Nor — Vurdering gav bruk av bestemmelsene i miljørettet helsevern». Vedtaksinnholdet er ikke verifisert gjennom innsyn, og dokumentet bør hentes for å bekrefte konkrete rettslige konklusjoner før saken siteres som endelig presedens.

Saken er også registrert hos Bane NOR SF (sak 2025/8906, Incoming fra SF Trøndelag 08.07.2025).

Status: draft · Tekst bygger på sekundærkilde eller metadata og bør bekreftes mot primærdokument før den siteres som endelig presedens. · Kilde: eInnsyn · Statsforvalteren i Trøndelag sak 2025/3744 · Bane NOR SF sak 2025/8906

06 · Handle

Start en klage på hensettingsstøy

Klagegeneratoren tar deg gjennom valg av rettsspor (MHV og/eller forurensningsloven), foreslår riktig mottaker, og produserer ferdig klagebrev med korrekte hjemler.

Start klage Hvem gjør hva?