Om hensettingsanlegg
Et hensettingsanlegg er et togområde der tog parkeres mellom turer. Aktiviteten foregår i hovedsak på sen kveld, natt og tidlig morgen — nettopp når støyfølsomheten i nabolag er høyest. Støyen kommer fra:
- HVAC og ventilasjonsanlegg som går kontinuerlig
- Kompressorer og trykkluftanlegg
- Kopling av togsett
- Magnetskivebrems og trykkluftutblåsing
- Bevegelser inn og ut av anlegget
I sin egen fagrapport for hensettingsanlegget ved Tønsberg/Barkåker (april 2020, side 21) skriver Bane NOR:
«De største bidragsytere til støynivå ved bolig er kopling av tog og ventilasjonsrister på tak av togene.»
Om regelverket
Tre hovedregelverk gjelder for togstøy ved bolig:
- Forurensningsloven § 6, § 7, § 37 og § 42 — definerer støy som forurensning og gir hjemmel for pålegg om tiltak.
- Folkehelseloven kapittel 3, særlig § 12 (opplysningsplikt) og § 14 (retting), samt § 19 (klageadgang). Forskrift om miljørettet helsevern § 9 bokstav a presiserer at det skal tilstrebes lavest mulig støynivå og at støy ikke skal medføre helsemessig ulempe.
- Retningslinje T-1442/2021 fra Klima- og miljødepartementet — gir anbefalte grenseverdier for ulike støykilder.
For hensettingsanlegg gjelder T-1442 sin «Havner og terminaler»-kategori (Lden ≤ 55, Lnight ≤ 45, LAFmax ≤ 60 dB). Ved vesentlig impulslyd skal Lden senkes til 50 dB. Bane NOR har selv erkjent denne kategoriseringen i sin Tønsberg/Barkåker- fagrapport (side 12):
«Et hensettingsanlegg er å betrakte som et terminalanlegg og vil derfor grensesettes i henhold til dette.»
Om hva som er på spill
Helseeffekter av langvarig støyeksponering er godt dokumentert. Støy kan gi søvnforstyrrelser, forhøyet blodtrykk, hjerte- og karsykdom, psykisk stress, redusert livskvalitet og redusert konsentrasjon. Folkehelseloven § 14 er nettopp utformet for å forebygge slike forhold der kommunen vurderer at støy kan ha «negativ innvirkning på helsen til folk flest».